Jeg liker ikke strender.
Jeg liker ikke Syden heller.
For mye mas, varme, småunger og pes.
Jeg har aldri helt forstått dealen med å ligge henslengt på ei strand hele jævla dagen, enten innsmurt i solkrem for å bli brunere i huden, eller ute i saltvannet.
Saltvann er klissete og smaker jævlig. Kloret badevann er ikke så veldig mye bedre.
Når man kommer opp fra å ha bada i sjøen, må man gå på glovarm sand som føles ut som om den brenner av deg huden, og faenskapet klistrer seg til huden din og alt er bare jævlig.
Nei, skal jeg bade, vil jeg ha ferskvann.
Gjerne svaberg og / eller noen gressvoller.
Ei fake sandstrand går til nød og neppe, men svaberg er win.
I alle fall så lenge maurene holder seg unna maten din og det ikke er noen klegg i nærheten.
Skal jeg på ferie, vil jeg heller til en storby eller noe. Ikke så mye for shopping akkurat, mer for sightseeing. Jeg liker å ta bilder. Ikke så mye av folk, men av ting, landskap, gater, statuer og alt sånt. Naturlig skjønnhet er det beste jeg kan ta bilde av. Ikke mennesker som har sminka og kledd seg opp som ei middelmådig hore og deier seg og viser seg fram, så alle fjortisene som ikke allerede har ei dame som ser noget bedre ut, står med øya i utringinga og haka på gulvet mens de enten fortvilt eller ikke i det hele tatt prøver å skjule det voksende teltet i buksa.
En annen ting med en storby er alle klubbene og utestedene man kan dra på.
Nå sier jeg ikke at jeg er en festløve, for det er jeg heller ikke, men jeg nyter drinker og god musikk, så jeg drar gjerne ut på byen. Det være seg en chill og bortgjemt jazzklubb i Praha eller Krakow eller et hipt og hoppende utested i London eller Paris.
Og jeg ser fortsatt ikke noe problem med å ta med seg laptop på ferie.
For, hvor skal man ellers legge alle bildene man tar? Man kan ikke drasse med seg ørten minnekort heller, eller, man kan, men det er mye mer stressende enn å bare ha en laptop klar når man kommer tilbake til hotellrommet. Også, skremmende praktisk å ha for å blogge på, eller legge inn musikk på MP3spilleren(e), alt etter som hva dagshumøret er og hva du skal.
Mange folk syns jeg er rar for dette.
Vel, så får jeg være rar da. Det har jeg vel i og for seg alltid vært uansett, og jeg har ingen problemer med det i det hele tatt. Lev vel, på en karamell. Fred ut og alt det der.
