Flink gutt og gode gjerninger og sånn

I dag har jeg vært flink gutt og gjort en god gjerning og sånn.
Jeg har økt musikksamlinga mi med noen tusen MP3er (ja, jeg laster ned musikk, arrester meg, bare husk at jeg kjøper de aller fleste platene i ettertid siden jeg foretrekker å høre musikk vha. CD-spiller eller platespiller) og begynt en ny og sunn livsstil hvor jeg legger meg tidlig, våkner tidlig og til og med spiser frokost!

Ang. den gode gjerningen, så har jeg mata gakkgakker, ikke marinegaster fra Madlaleiren, men ender og lignende.

Stokkender, moskusender, sothøner og toppdykkere. Og smulene gikk til duene. Måkene fikk ingenting, jeg liker ikke måker som spiser opp maten til gakkene mine.

Savna å se gjessene fra min barndom da, skjønt, de har ikke vært der på mange år når jeg tenker meg om. Kanskje like greit. Mitt siste møte med de, endte med at jeg hissa på meg en gasse og holdt på å bli bitt.

Savna å se svaner også ... De har jeg ikke sett i år, bare et par svaneunger, men det er ikke helt det samme.

Død revisited

Jeg fant et dikt jeg skrev for noen år siden, leste det og følte at det trenger å få litt publisitet og en ny tur opp i dagens lys. Noe å lese for de som evt. tenker på ting stort sett forbeholdt emoer i våre dager.

Tanken på å forsvinne
Bare *poff* så er du borte
Mange vil sørge, men hvor lenge?
Snart er du glemt
De har starta på ny
Du er en av mange
Hvem vil i lengre tid savne deg?
Hvem vil i lengre tid tenke på deg?
Hvem? spør du
Jeg har ikke svaret
Jeg ønsker døden selv
I mine mørkeste øyeblikk ønsker jeg
mannen med ljåen velkommen

Det banker på døra
Du åpner
Der står han
Du skjønner hva som skjer
Men da er det for sent
Og så, er alt over
Dine sorger, dine gleder
Livet ditt er ferdig
Du er ikke mer
Det varte ikke så lenge
Du visste det ville skje
Du hadde sett frem til det
Men nå i ettertid, angrer du

Du kan ikke tenke
Du er ikke mer
Sjela er endelig fri
Men den er rastløs
Den kan ikke dra
Den er delvis bundet til denne verden
Den vil aldri bli helt fri
Og det er Din feil
Føler du deg skyldig?
Det var ditt ønske
Din lov
Og så ble det sånn
Men du tenkte ikke på hvor egoistisk du var
Mot venner
Mot familie
Mot sjela di

Vennene dine vil sørge og tenke
"Det var min feil"
"Hva kunne jeg gjort?"
"Hvorfor?"
Foreldrene dine vil aldri bli det samme
Rommet ditt vil stå urørt
Du har forandra livet dems
De gråter hver kveld
De har mista deg
Du var unik og kan aldri bli igjen
Sjela di vandrer hvileløst rundt i verden
Litt her, litt der
Aldri hel
Aldri komplett
Alt er din skyld
Og du angrer
Du ville ikke at det skulle være slik
Du ville ikke at det skulle ende sånn
Alt du vil nå er å leve igjen
Glede dine foreldre og venner
Men det er for sent
Alt er bare svart
Du er død