Tenker mye uten tanker, nei ... vent

Så er vi klare for nok et innlegg, og nok en natt med huet fullt av tanker i stedet for huet fullt av søvn. Begynner å skje alt for ofte dette.

Jeg la meg jo "tidlig", skulle jo sove og stå opp til rett tid og pakke og dra til optikeren og alskens, men neida.
Jeg endte opp med å tenke da jeg skulle la være ...

Så det gikk som det gikk, den ene tanken etter den andre kom, og plutselig var det bare å gi opp søvn uten medikamenter (som jeg uansett ikke har her på Orkanger).
Det begynte med at jeg ikke kom på alt hva jeg skulle ta med til USA når jeg drar over dit for å besøke familien. Jeg visste jeg skulle ha med noe mer til Oda enn bare én bok, men kom ikke på det. Tenkte at jeg fikk heller prøve å få tak i henne før jeg dro opp til Steinkjer igjen.
Denne tanken ledet merkelig nok videre til livet mitt, med hovedfokus på utdanningen min.
Evt. den manglende utdanningen min, for hva sitter jeg her med?
Jo, generell studiekompetanse med et mye dårligere karaktersnitt enn hva jeg burde ha hatt om jeg hadde fulgt bedre med og faktisk studert fremfor å feste og drikke og game og slaske og hva enn jeg gjorde.
Og hadde jeg klart å skrive særemnet mitt, og ikke dratt til Stavanger på russetreff fremfor å ta den nasjonale skriveprøven i norsk eller hva det nå var, hadde jeg definitivt fått bedre norskkarakter. Hadde nok også hjulpet om jeg på muntlig eksamen i norsk ikke hadde begynt å snakke nedlatende om bergensere og sørlendinger og trøndere, da jeg skulle snakke om forskjellen på trøndersk og vestlandsk dialekt. Kan bare ikke noe for det, jeg er litt hjernevakset elitist på det området.

Ja ja, gjort er gjort, og så vidt jeg vet, er det ikke noe jeg kan gjøre med det, om da ingen finner opp en tidsmaskin hvor jeg kan dra tilbake i tid og gi meg selv en fjorten-femten ørefiker for å ikke gjøre det jeg burde gjøre.
Det gjelder i og for seg også for mine siste år på HiNT Steinkjer også.

Hadde jeg jobbet bedre, kjøpt og faktisk åpnet skolebøkene mine og lest og øvet til eksamen, samt virkelig gjort en innsats, ville jeg definitivt hatt flere A-er og B-er og for håpentligvis ingen av de D-ene, E-ene og F-ene jeg nå sitter her med.
Og jeg hadde ikke manglet de fem studiepoengene jeg mangler og ikke vet hvor jeg skal finne.
Slik ståa er nå, ser det ut som om jeg må ta noen ekstra måneder på Steinkjer til høsten. Go me!

Aller helst vil jeg jo studere noe som er interessant, som jeg liker og som lander meg en digg jobb etterpå slik at jeg fort kan betale tilbake studielånet, kjøpe huset jeg har siklet på de siste 24 årene, ta sertifikatet for bil og for båt, kjøpe bil og båt, finne meg ei kone, starte familie, få to barn - en jente ved navn Aurora Bethisaleth og en gutt ved navn Lars Sokrates - og så leve lykkelig i alle mine dager, men det er ikke det letteste her i verden har jeg funnet ut. Bare det å finne ei dame som deler min oppfatning om de navnene ...

Og lykke til med å finne en jobb for den saks skyld.
Tenkt en del på det også, jeg har jo sosial angst og telefonskrekk, avskyr McD og BK og slike ting, har dårlig rygg etter for mye løfting og vasking (med andre ord, lager- eller vaskehjelp er utelukket), klarer ikke å holde frustrasjonen under sjakk når jeg har med idioter å gjøre (kundeservice også utelukket, jeg har allerede eksplodert på noen slike idioter og funnet ut at jeg definitivt ikke passer i kundeservice), jeg klarer ikke å sitte i en kasse som en hjernedød ape og smile halvtomsete til gretne mennesker og spørre om pose, kvittering og leg og jeg har store problemer med å legge meg tidlig og stå opp tidlig for mer enn 4 dager i strekk.

Jeg burde vel fortsatt søke på dokumentasjonsvitenskap på UIT eller bibliotekarlinja (hvor nå enn den er, sikkert Oslo, og der vil jeg ikke bo, alt for stor by), og flere av vennene mine mener også at jeg passer best på et bibliotek. Hadde det dog ikke vært for at jeg avskyr bibliotek og synes bibliotekar virker usannsynlig kjedelig og stille.
Det er i alle fall erfaringa jeg har fått fra å tilbringe barndommen og alt for mye skoletid på forskjellige bibliotek.

Og så har vi det det jævla kravet om å være så dømrade stille da. Jeg klarer f.eks. ikke lese om jeg ikke hører på musikk, leser jeg i stillhet, mister jeg konsentrasjonen pga. tinnitus.

Samt at karakterkravene for å komme inn på bibliotekar-linja var en del bedre enn hva jeg har sist jeg sjekka.
Samme gjelder dokumentasjonsvitenskap. Da jeg sjekka på det sist, krevde det at jeg skrev 10 sider sakprosa eller noe.
Jeg takler ikke sakprosa. Det er noe av det desidert kjedeligste jeg vet om. Rapporter, artikler og annet som er fakta og ikke fiksjon ... Blæ!
Jeg liker fiksjon. Der er alt så mye bedre, det er drager der, jeg har penger til å gjøre hva jeg vil, jeg har bedre kondis siden jeg aldri har røykt og jentene digger meg siden jeg ikke har fregner eller dårlig skjeggvekst.

Jeg skulle ønske jeg fikk tilbake selvbiografien på 20-30 sider jeg skrev på en hovedmålseksamen på påbygg. Den var ganske awesome ...

Og skal jeg hoppe på norsk / nordisk / engelsk på et eller annet universitet (gjerne det i Stavanger), så krever det uansett at jeg må ta et tredje språk (norsk, engelsk og fransk / tysk / spansk), og jeg har etter 4 år med fransk fortsatt store problemer med det språket, samt religion, som i nesten alle tilfeller viser seg å være 75 prosent kristendom, 10 prosent jødedom, 10 prosent islam og 5 prosent av alle andre religioner.

Woo-fuckings-hoo! Ungdomsskolen om igjen, bare for håpentligvis uten at jeg skal få juling fordi jeg holder med Viking FK i stedet for Rosenborg.

Bilde av en søvnløs, tenkende meg som en bonus for de av dere som har lest hele greia (eller bare skummet gjennom / scrollet til slutten av latskap siden dere ikke klarer å lese en vegg av tekst).