Første Mosebok - Full av hull og andre ting.

- Adam og Eva var de første og eneste menneskene.
Så fikk de barnene Kain og Abel. Kain slo Abel ihjel og ble landsforvist med sin kone. Hvor kom konen fra?

Jeg har to teorier. Enten hadde Kain seg med sin mor og tok henne med seg for å fø på slekta, bare under et annet navn, før han lot henne gå tilbake til Adam slik at de kunne lage Set.
Ellers så løy Gud og laget andre mennesker som vi ikke får høre om i Bibelen.
En tredje teori er at Kains kone ikke var menneske, men enten en primat (passer bra for den degenererte halvapen uansett) eller en kjerub / annet himmelsk vesen.

De to første teoriene er de mest troverdige

(Noe som er litt morsomt er i og for seg at Adam og Evas tredje sønn, Set, har samme navn som dødsguden i den egyptiske mytologien.)

- Adam levde i og for seg i 930 år også. Logikk? Never heard about.

- Senere kommer vi frem til at Gudesønnene (Guds sønner antageligvis, han hadde visst ingen døtre) tok til seg menneskedøtrene - og bare de beste - for å ha de for seg, og så var det så mye ondskap på jorden at han lot bare Noah, Noahs kone og deres tre sønner (samt deres koner igjen) få overleve ombord på arken sammen med et par (han og hun) av hvert dyreslag på jorden.
Det var vel sånn dinosaurene gikk dunken også. Ikke plass på arken.
Ooh, og enda et plothole. Først sier Gud at menneskene bare skal leve i 120 år. Så sier han at Noah er et enneske, før han avslutter med at Noah ble 950 år.
Og storflommen som varte i 40 dager og 40 netter kom 17. mai eller noe.
(Dette har jeg regnet ut ved at Jesus ble født i mars, og flommen kom den syttende dagen i den andre måneden.
Hvis mars var desember, så blir den syttende dagen i den andre måneden 17. mai.)

- Noe annet er at i første Mosebok, 9.11, oppretter Gud en pakt med menneskeheten om at han aldri mer skal la jorden bli rammet av en storflom som legger alt liv øde.
Lurer på om han glemte seg selv litt, mtp. visse tsunamier her og der i løpet av de siste årene. De la vel og merke ikke hele jorden øde, men de gjorde da et godt forsøk!

- Ellers kan det være interessant å nevne at Misrajim, sønn av Kam, sønn av Noah, var far til ludderene.
Kanaan, Misrajims bror, fikk mange sønner og hans land innebar bl.a. Sodoma, Gomorra og Lesja.
Der har de noe å slå i bordet med de bortkomne får øverst i Gudbrandsdalen. (Og det forklarer også hvorfor alle jeg kjenner fra Lesja er kristne).

- I 10.31 (fortsatt første Mosebok), nevnes det at dette var Sems sønner. Ætt for ætt og språk for språk.
Like nedenfor, i starten på kap. 11 - Tårnet i Babel - nevnes det at hele verden hadde ett språk og samme tungemål.
Enda en brist i logikken. Hvis det bare var ett språk, hvorfor da nevne i 10.31 "Ætt for ætt og [b]språk for språk[/b]"?

- Videre, i kap 15, forteller Gud til Abram, sønn av Tarah, sønn av Sem, sønn av Noah - som klager og bærer seg over at han dør barnløs og at en trell i hans hus vil arve alt han eier - at neida, om han bare klarer å telle alle stjernene, så skal han få like mange barn som stjerner (noe som er ulogisk i seg selv, men Gud er visst allmektig og kan ikke feile eller lyve (as if), så det går visst greit likevel). Siden forteller Gud Abram at greit nok, du skal få mange barn, men disse barnene skal ende som treller hos et folk. Selv om Gud etterpå sier at de skal forlate de de treller for å bringe med seg mye gods tilbake og de de treller for skal bli dømt, så er jeg fortsatt litt skeptisk til hele opplegget. Hadde det ikke vært bedre å bare få en sønn, som kan ta seg en viv og så leve lykkelig i alle sine dager med alt han arvet fra Abram? Hadde ikke trengt alt styret med å telle stjerner, vite at barna sine skal slave for et annet folk etc. Det er så mye pes med Gud. Ingenting er enkelt! Det virker som om hele pointet er at så lenge menneskene er dumme nok til å høre på ham (eller henne, dette vet vi ingenting om, personlig mener jeg Alanis Morisette gjorde en god tolkning av Gud i "Dogma") og tro på ham, så trenger vi ikke vite om hva som er godt og ondt, og om vi er nakne og driter oss ut eller ei.

- I kap. 16, får vi høre at Abram ikke fikk barn med sin kone, men med sin kones trellkvinne, Hagar, siden hans kone ba ham prøve med henne. Men Hagar likte ikke tanken på at hennes barn skulle være Sarai og Abrams barn, og så ned på Sarai. Sarai ble sur og jaget Hagar på dør. Hagar rømte til Sjur (byen, ikke meg), og ble funnet på veien av en engel som ba henne dra tilbake til Sarai og Abram. Og sønnen hennes skulle bli et villesel av en mann. Jeg ville vært skeptisk. Og sønnen? Man får i det forrige kapitellet inntrykk av at Abram snart skal dø og han har bare fostret en sønn. Kunne han ikke telle lenger? Skulle han ikke få like mange barn som han klarte å telle stjerner på himmelen? Logikken brister mer og mer jo mer man leser i denne boken (i og for seg var det en klar brist fra starten av, da Gud sa at himmelen var av vann).
Etter at Hagar har pratet litt med engelen, kommer hun frem til at det er Gud. Så helt uten videre, kommer setningene "Derfor kaller de den brønnen Lakai-Ro´i-brønnen. Den ligger mellom Kadesj og Bered."
Om man ikke har lest veldig nøye gjennom, gir ikke setningen noen mening. Jeg måtte gå tilbake og lese hele kapittel 16 før jeg fant ut at Hagar segnet om ved en kilde, og det er denne kilden som nevnes som brønn mot slutten. 404: Logic not found.

- I kap. 17 får vi vite at Abram nå har skiftet navn til Abraham og at (delvis) derfor - i en pakt mellom ham og Gud, skal alle gutter og menn i hans slekt omskjæres, så der har vi grunnen til denne kjønnslemlestelsen. For at Abraham skal bli far til mange folk (igjen, når skal han få alle disse barnene? Fyren er 99 år!), så må han og alle andre i slekten hans kutte av forhuden på penisen sin. Lurer på om det er en lignende røverhistorie i Koranen ang. lemlesting (blir litt feil ord å bruke i grunn, lesting av lem, hva i all verden skal det nå uansett bety?) av kvinnekjønn.
Og ikke nok med at Abram skifter navn. Det samme gjør Sarai. Hun skal hete Sara og skal bli gravid med Isak i en alder av 90. Og det er herfra huskesetningen "Alle får, Sara fikk da hun var 90 år" kommer fra.
Ifg. Gud, skal de få mange barn sammen. Konger over folkeslag skal visstnok gå ut fra henne.
Omskjæringen virker i og for seg svært viktig, da den nevnes veldig ofte i hele kapittelet. Alle menn, både de som er født og de som er kjøpt til ætten og husstanden, skal omskjæres. Så lenge der minst 8 dager gamle, må forhuden av. Og alt jeg klarer å tenke er denne setningen fra en låt av Gode Ord Dør Sist "Pisk mæ! Pisk mæ! Sado! Sado!". Vel og merke dårlig med pisking her, men sadisme? Joda.

- I kap. 19, etter destrueringen av Sodoma og Gomorra i kap. 18 (hvor vi får vite at Lot, brorsønn av Abram, unnslipper destruksjonen siden Gud sparer ham og lar ham dra til Soar, men han må ikke snu seg, konen hans gjør dette og hun blir til en saltstøtte, så han har bare døtrene igjen), kommer det første, klare beviset på incest i Bibelen. Dette er noe jeg alt har mistenkt siden Adam og Evas barn og videreføring av den slekten, men her kommer det sort på hvitt. Lot er gammel, har ingen kone og døtrene vet at de ikke vil få noen menn pga. renomeet de har fått etter S&G. Derfor, for å føre slekten videre, sjenker de sin far full på vin og har seg med ham. Fantastisk!

For å ikke gjøre dette innlegget for langt, kutter jeg det ned her, selv om det er rundt femti kapitler i første Mosebok.
Det omhandler mye synding, polygami og som vanlig i den kristne sekt, folk gifter seg og har seg med søskenbarnene sine opp og i mente. Samt halvsøsken og andre.
Det er også her vi lærer om Onan, som måtte dø for å spille sin sæd på marken i stedet for å ligge med sin avdøde brors kone for å bringe sin far, Juda, barn.
Det er et ganske forvirrende - men akk, så interessant - eventyr.