Åh, så våt!

Jeg er i Stavanger for tiden - på ferie - og nyter livets slappe dager hvor jeg har en mer eller mindre normal døgnrytme, og bruker dagene på å handle mat med farmor, løse kryssord, snakke med farmor, glo på idiotboksen, spise med farmor, lese bok, snakke mer med farmor, glo mer på idiotboksen, snakke mer med farmor, loke foran netbooken / glo mer på idiotboksen / løse kryssord / lese bok, si god natt til farmor, loke, legge meg, sovne, sove, stå opp og på'n igjen.

Jeg kom hit tirsdag i forrige uke, og har opplevd alskens. Som å støte på en 36 år gammel engelsk dame og vandre rundt i Stavanger by med henne, i jakten på en lader til hennes Nokia N95. Etter mye om og men - og fire butikker - fant vi en på Clas Ohlson. Vi var også en tur på oljemuseumet sammen. Interessante greier. Anbefales til alle. :D

Jeg har også kost meg og gått tur rundt Mosvannet; sett på gakker, fotomotiver og godsaker; sløvet, sovet, drevet danket og latet meg.
Frem til i dag.

Jeg kom meg endelig i gang med det jeg egentlig er her for.
Male farmors verandra. Vel og merke måtte jeg skrape av den gamle malingen først, men det er alltid like morsomt, siden det er mur.

Bare å sette i gang med en gammel skrape og se at området rundt deg og deg selv stadig blir hvitere og hvitere.
Etter å ha holdt på med det i en time, tok jeg en pause og ringte hjem for å slarve med søstrene sisters. Like etter det, ringte mamma og etter litt slarving med henne, sa hun at jeg heller burde bruke høyttrykksspyleren fremfor en standard malingskrape. Som sagt så gjort.
2,5 timer senere er jeg ferdig. Det er relativt lite maling igjen på muren (samt spindelvev, møkk, alger, kongroer og insekter), ikke et eneste tørt sted på hele kroppen min og hele meg er et eneste stort glis. Og jeg har ingen følese i høyre hand. What so f'ing ever! Tok 3-4 timer før jeg klarte å skrive forståelig / uten smerte igjen. Så verdt det! Utrolig morsomt!

Og det har lønnet seg. Farmor har sagt at i morgen (i dag) kan jeg sove så lenge jeg vil. Woo! Score! :D