Kino med skravling til følge

I går var jeg på kino med to damer som jeg liker å kvalifisere som "smokin' hot" og "fuckin' awesome". Randi og Silje. Var på kino med de i fjor også, da hadde de med en ekstra venninne - Nina - og vi så "Cowboys & Aliens". En helt grei film, ikke spesielt bra, ikke usannsynlig dårlig. Kombinasjonen western og sci-fi fungerte helt okay.

Jeg følte det var på tide å møtes igjen og finne på et eller annet, som å dra på kino, og lufta ideen for Randi flere ganger fra før jul av. I forrige uke spurte hun om jeg ikke ville være med når hun og Silje skulle se en eller annen film, det var jo det jeg hadde venta på så lenge, så jeg takket så klart ja.
Egentlig skulle vi dra på lørdag, men Randi sov hele dagen, så vi fant ut at vi skulle ta det på mandag i stedet.

Det var et forrykendes vær i går. Det skiftet mellom å regne horisontalt og diagonalt i Trondheim, og det blåste og jeg fikk følelsen av at det ikke var februar, men november eller mars.
For å gjøre det enda bedre, var bussen som vanlig treg og i stedet for å bruke de 50 minuttene den skulle bruke fra Orkanger til Nova Kinosenter, brukte den rundt 1 time og 5-10 minutter.
Noe annet som irriterte meg var at da jeg trykket stopp, så stoppet den ved Nova, men dørene åpnet seg ikke bak, så jeg kom ikke ut. Det kom en stadig strøm av mennesker fra dørene foran og bussjåføren hørte ikke hva jeg sa, så jeg kom meg ikke av, og måtte være med noen hundre meter lenger bort. Vanligvis gjør ikke sånt noe, men jeg hadde bare noen minutter på meg til filmen skulle starte (greit, det er jo alltid 15-20 minutter med reklame først, og jeg liker ikke reklamen, men det handler om prinsipp). I tillegg regnet det og var glatt. Såpeglatt. Jeg hadde ikke tenkt noe videre over skovalget da jeg dro til byen, og hadde derfor tatt på meg noen vannavstøtende joggesko. Jeg skulle tatt støvler. Og isbrodder. Det er et under at jeg ikke falt en eneste gang, i alle fall siden jeg har så dårlig balanse. "Cerebellar ataxia", som Hanna kaller det.

Filmen vi så var "Chronicle".
Jeg hadde ikke noe særlig tro på den egentlig, gjeng kids som finner noe rart i et hull og får superkrefter, men det var en av få filmer som jeg ikke hadde sett og som jeg i det hele tatt var interessert i å se.
Jeg ble positivt overrasket.
Filmingen sees fra kameraet hovedpersonen drasser rundt med, kameraet til ei jente på skolen hans som blogger, samt overvåkningskamera og noen mobilkamera og slikt.
Det er gjort før, men dette er første gang jeg synes det fungerer.
I tillegg er det troverdige karakterer. En tapersk "nerd" med en dødssyk mor og en alkoholisert far på trygd som banker sønnen sin, hans filosofielskende fetter og en populær gutt som prøver å bli skolepresident og komme seg inn i politikken.

Her ser vi da filosofielskeren Matt, den populære Steve og den taperske Andrew, mens de loker rundt nede i hullet.

Filmen har alt jeg trenger for å nyte en film. Action, drama, et rimelig bra soundtrack og fete slossescener.
De siste scenene før slutten var rett og slett episke, og for en gangs skyld var det ikke en sappy ending.

Dette er en film jeg anbefaler alle å se. Ung som gammel, jente og gutt.

Trailer


Og husk ...
It's over 9000!

Så langt, alt vel

Jeg har nettopp kommet hjem etter byturen i går. Pappa og jeg skulle drikke kjæresten til Hanna Tora - Daniel - under bordet og vise ham de stedene i Trondhjem hvor han aldri vil ende opp med søss, og pappa skulle spandere det hele.
Vi startet på Dublin og drakk hver vår øl, Daniel og jeg drakk Guinness, mens pappa drakk O'Hara.
Så gikk vi videre til Macbeth hvor pappa lærte oss å drikke whisky. Vi drakk en Dalwhinnie. Ganske god.
Så skulle vi vise Daniel Familien. Mitt favorittutested over alle utesteder jeg har vært på.
Da vi kom dit var det shanties å høre, for Storm Weather Shanty Choir opptrådte. De var steinbra og vi møtte Torgunn og Leif. Etter hvert kom Hanna også, og da det var over gikk vi for å ta siste buss fra Trondhjem, men vi så feil på tabellen og kom fem minutter for sent, gikk tilbake til Familien hvor vi drakk videre til Torgunn og Leif inviterte oss til å sove hos dem.

Klokken 2 i natt satte Leif i gang med å lage nattmat. Ei gedigen gryte med kjøttboller, løk, poteter, brokkoli og andre ting. Pappa kalte det "joika på speed". Og rødvin, øl og alkohol til måltidet. Vi slutta av halv fem i morges, det mest classy nachet jeg har vært på så langt. ;)

Våkna halv ti til god frokost med hjemmebakt grovbrød og hjemmelaget leverpostei, laks, egg og andre saker.
Satt og så ut over et snedekt Trondhjem og prøvde å fokusere øya, men det gikk så som så. Så var det bussen hjem halv tolv for så å finne ut at pappa ikke var edru nok til å kjøre enda og mamma var blitt sjuk i løpet av gårdagen og ikke kunne hente oss.

Det var en forjævlig gåtur hjem, for å si det slik.
Frisk luft og mosjon kurerer ikke skallebanken min i alle fall, den ble faktisk verre. Ble så svimmel at jeg måtte stoppe flere ganger og all sneen gjorde det hele blendende hvitt, med trykk på blendene, var nesten frista til å ta frem solbrillene, men jeg klager ikke (nei, de av dere som ikke har forstått det, dette er heller ikke en klage, så bare ti stille med dere), jeg hadde det utrolig morsomt og det er på'n igjen i kveld med massevis av heite chicks. Og så har jeg sikra meg sjåfør så jeg kommer meg hjem i natt. :P

LN203D Sosiale medier

Da har jeg begynt på skolen igjen.
Vel og merke på nettet, men det er bedre enn ingenting. Og det virker givende og lærerikt så langt, så jeg liker det jeg.

Studerer Sosiale medier (som tittelen tilsier) ved HiST for å få de studiepoengene jeg mangler.


Sånn bortsett fra dette er det iskaldt ute, jeg må hente mer ved, jeg skal prøve Grandiosa Nacho til frokost nå, skal støvsuge og vaske kjelleren, brenne ut alle de 33 barnefilmene jeg digitaliserte i forrige uke, bli ferdig med collagen av søss til bursdagen hennes og se Jurassic Park 1 - 3. Puh! Har mye å gjøre før fredda' setter inn, gitt.

Må bli ferdig med bøkene jeg leser også. I alle fall "Soul music" av Terry Pratchett og "Den senile landmåleren" av Arto Paasilinna. Og helst "Et Forbløffende, Talentfullt, Dypt Rystende Verk" av Dave Eggers, slik at pappa kan levere den tilbake til hvem enn han lånte den av for et par år siden eller når det var.
Føler vi er svært flinke til å lese ut og levere tilbake bøker her i familien. Jeg hadde en bok fra biblioteket liggende i 2-3 måneder før jeg kom på den og leste den ut.

Forstår det i grunn ikke. Av og til kan jeg lese i timesvis, dagesvis, ukesvis og pløye gjennom flerfoldige bøker, mens andre ganger klarer jeg ikke å lese ut en bok på en måned engang. Skremmende. Skylder på konsentrasjonsmangelen.


Ooh, og så har jeg klipt meg og trimmet skjegget! :D

Før:



Etter: