Kino med skravling til følge

I går var jeg på kino med to damer som jeg liker å kvalifisere som "smokin' hot" og "fuckin' awesome". Randi og Silje. Var på kino med de i fjor også, da hadde de med en ekstra venninne - Nina - og vi så "Cowboys & Aliens". En helt grei film, ikke spesielt bra, ikke usannsynlig dårlig. Kombinasjonen western og sci-fi fungerte helt okay.

Jeg følte det var på tide å møtes igjen og finne på et eller annet, som å dra på kino, og lufta ideen for Randi flere ganger fra før jul av. I forrige uke spurte hun om jeg ikke ville være med når hun og Silje skulle se en eller annen film, det var jo det jeg hadde venta på så lenge, så jeg takket så klart ja.
Egentlig skulle vi dra på lørdag, men Randi sov hele dagen, så vi fant ut at vi skulle ta det på mandag i stedet.

Det var et forrykendes vær i går. Det skiftet mellom å regne horisontalt og diagonalt i Trondheim, og det blåste og jeg fikk følelsen av at det ikke var februar, men november eller mars.
For å gjøre det enda bedre, var bussen som vanlig treg og i stedet for å bruke de 50 minuttene den skulle bruke fra Orkanger til Nova Kinosenter, brukte den rundt 1 time og 5-10 minutter.
Noe annet som irriterte meg var at da jeg trykket stopp, så stoppet den ved Nova, men dørene åpnet seg ikke bak, så jeg kom ikke ut. Det kom en stadig strøm av mennesker fra dørene foran og bussjåføren hørte ikke hva jeg sa, så jeg kom meg ikke av, og måtte være med noen hundre meter lenger bort. Vanligvis gjør ikke sånt noe, men jeg hadde bare noen minutter på meg til filmen skulle starte (greit, det er jo alltid 15-20 minutter med reklame først, og jeg liker ikke reklamen, men det handler om prinsipp). I tillegg regnet det og var glatt. Såpeglatt. Jeg hadde ikke tenkt noe videre over skovalget da jeg dro til byen, og hadde derfor tatt på meg noen vannavstøtende joggesko. Jeg skulle tatt støvler. Og isbrodder. Det er et under at jeg ikke falt en eneste gang, i alle fall siden jeg har så dårlig balanse. "Cerebellar ataxia", som Hanna kaller det.

Filmen vi så var "Chronicle".
Jeg hadde ikke noe særlig tro på den egentlig, gjeng kids som finner noe rart i et hull og får superkrefter, men det var en av få filmer som jeg ikke hadde sett og som jeg i det hele tatt var interessert i å se.
Jeg ble positivt overrasket.
Filmingen sees fra kameraet hovedpersonen drasser rundt med, kameraet til ei jente på skolen hans som blogger, samt overvåkningskamera og noen mobilkamera og slikt.
Det er gjort før, men dette er første gang jeg synes det fungerer.
I tillegg er det troverdige karakterer. En tapersk "nerd" med en dødssyk mor og en alkoholisert far på trygd som banker sønnen sin, hans filosofielskende fetter og en populær gutt som prøver å bli skolepresident og komme seg inn i politikken.

Her ser vi da filosofielskeren Matt, den populære Steve og den taperske Andrew, mens de loker rundt nede i hullet.

Filmen har alt jeg trenger for å nyte en film. Action, drama, et rimelig bra soundtrack og fete slossescener.
De siste scenene før slutten var rett og slett episke, og for en gangs skyld var det ikke en sappy ending.

Dette er en film jeg anbefaler alle å se. Ung som gammel, jente og gutt.

Trailer


Og husk ...
It's over 9000!