Helg på Orkanger (igjen)

Da er det nok en søndag og nok en helg på Orkanger er snart forbi.
Eller, er for håpentligvis minst 10 timer til vi drar oppover igjen, slik at jeg kan bruke mest mulig tid på å kose med elskelige sengen min, vaske klær og rippe de siste DV-tapene (det er det jeg har gjort i helgen, kost meg i senga med kryssord og bøker, rippet ørten DV-taper til disc sånn at jeg kan brenne de ut senere og vasket haugevis med klær. Ja, og spist litt av og til, men det er som vanlig nedprioritert, til tross for at jeg har for mye mat. Som vanlig.) til foreldra mine. Ja ja.

Jeg irriterer meg over at jeg ikke fikk brukt helgen til det jeg skulle, nemlig flex og obligatoriske oppgaver, så jeg må jobbe ekstra hardt for å bli ferdig til onsdag aften. Curses! Og så er det eksamen i tillegg. Jeg trenger VIRKELIG hjelp!

Mareritt hadde jeg også.
Drømte om at jeg hadde hatt fest og så hadde noen stukket av med vaskemaskinen vår, samt alle tingene jeg har lagret i dukkestuen, og alt vi hadde i alle bodene og garasjen, og ute lusket den sibirske tigeren stanley_1 som angrep og spiste opp sambo og vennene våre da jeg prøvde og få dem til å hjelpe meg med å finne igjen tingene. Var helt jævlig. Jeg guilt trippa meg selv til selvmord og våkna.

Sånn ellers har nattens soundtrack vært Faanefjells herlige album, "Trollmarsj", og Windir med "Soknadalr". Sistnenvte er en fantastisk sang, jeg får lyst til å skrive en novelle eller film eller noe hver gang jeg hører den. Den er rett og slett episk!
Akkurat som Einherjer med "Einherjermarsjen". Får så mange vikingreferanser og den treffer på alle strengene mine og jeg bare mMmm. <3

Eksamen, sammenbrudd og what not

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe.
Den siste tiden har vært mye opp og enda mer ned, det har vært tider hvor jeg har vært på grensen til å bli stressa (jeg blir ikke stressa samma hva, jeg lever et veldig chillax liv), og det har vært tider hvor jeg har hatt så lite å gjøre at jeg har blitt apatisk og melankolsk.
Forrige mandag skrev Jim og jeg en 26 siders prosjektrapport på 5 timer og tre kvarter.
Vi hadde hatt siden uke 3 på oss. Det skulle leveres klokken tre samme dag vi begynte, og vi hadde ikke sovet natten før.
Flink? Ja ... Nei.

Uansett, oppdaga i helga som var at jeg hadde eksamen i dag, og ikke på førstkommende mandag, slik som jeg trodde.
Vi har ikke pensum i faget og vi har ikke hatt forelesninger på gudene vet hvor lenge, i fjor engang er den siste jeg husker. Ikke akkurat et godt grunnlag for en muntlig.
Tok utgangspunkt i prosjektrapporten og tenkte at dette kom til å gå greit.
Så i dag, rundt tolv, fikk jeg et sammenbrudd.
All faenskapen og depresjonen fra 2006 slo rakt ned i huet på meg og jeg klarte ikke forlate senga engang. Jeg var så nede, så borte og jeg visste ikke om jeg klarte å komme meg på eksamen.
Ringte hjem, prata med pappa og fikk noen tips.
Dundra deLillos og leste Billy i et par timer og klarte etterhvert å komme meg på skolen.
Bare for å få vite at eksamen var utsatt med ca en halvtime.
"Yes!"
Etter mye dødtid og venting begynte jeg å bli nervøs igjen, og tok en telefon hjem og fikk prata med mamma og pappa, de forberedte meg på det og jeg gikk gjennom eksamen med mamma og det jeg trodde de kom til å spørre om (de spurte selvsagt ikke noe om det), gikk inn og var fortsatt nervøs med hjertebank og det hele, forklarte at jeg hadde en dårlig dag psykisk, men at jeg ville prøve å fullføre.
Gikk litt tregt i starten, men tok seg opp etterhvert og jeg tror det gikk ganske bra.
Tiden gikk raskere enn jeg trodde, da jeg trodde jeg hadde prata i 5 minutt, var det i realiteten gått 25 minutt og det hele var over.
Gikk glad og fornøyd hjemover, fortsatt hyperventilerende og drakk et glass god rødvin.
Nå blir det butikken for øl, så en tur for å spise med Steinar og i kveld blir det kos og starten av firedagersfylla, yay!

Also, takk til mamma og pappa for støtte og rådgivning denne dagen :)