Føler jeg sliter som faen for tida, klarer ikke lese til eksamen, klarer ikke løse enkle kryssord, klarer ikke fullføre et Donald-blad eller noe som helst.
Alt jeg prøver å lese som ikke er på en skjerm blir bare suppe, det er helt jævlig, jeg hater det virkelig ><
Samtidig er jeg så jævlig sliten, det er ofte jeg ikke klarer å gå på skolen i det hele tatt, skjønt, det kan jo være sosialfobien også.
Men det føles ikke helt som angst, bare utmattelse. Orker nesten ikke spise, men jeg får da i meg nok næring til å ikke vandre rundt i ørska og svime av hist og her, det er ikke som om det rumler SÅ mye i magan som det vanligvis gjør :P
Lurer veldig på hvordan eksamenene mine skal gå, den ene er et fag jeg strøyk i vinter og den andre har vi ikke fått noe som helst informasjon ang. eksamen i, og heller dårlig opplæring og slikt i de timene vi hadde.
Det hele virka som om det var noe impulsivt og lærerne hadde ikke helt peil på det de sku undervise i de heller.
Jævlig kjipt og destruerende for oss.
Sånn ellers er jeg visst ikke verdt å ha noe med å gjøre fordi jeg er et moralsk forkastelig svin som gir faen i norsk lov og burde fått ansiktet deformert og knærne knust til mel med balltre ^_^
Eller noe sånt.
Det er ikke sagt direkte, men det er kommentarer jeg har fått de siste døgnene på ting jeg har fortalt om interesserer meg / som jeg har gjort.
Note to self, de aller fleste har ikke samme syn på livet som deg og de andre (mannlige) Vaagene i slekta di, ikke fortell ting.
Jeg for min del finner ingenting galt med at folk på 50 - 80 flørter med småpikene i baren eller fjortisjenter eller hva det skal være. Får de med på nach osv.
Helt normalt, akkurat som det er helt greit å ville ha seg med søskenbarnet sitt / sine forelderes søskenbarn / andre slektninger, og incest er egentlig ikke så ille. Misbruk og voldtekt er ille, men incest trenger ikke å være misbruk eller voldtekt eller overgrep eller noe sånt, det kan være en seksuell handling mellom to personer som er glade i hverandre og vil at det skal skje med akkurat den personen.
Vi (noen kompiser og meg) fant en ødelagt telefon i søla på Storåsfestivalen, en av kompisa mine demonterte den sammen med et hasjhue og jeg fikk minnekortet de ikke var interessert i.
Gjør det meg til et moralsk forkastelig svin uten sans for etikk eller respekt for de norske lover at jeg tok i mot det, testa det i min egen tlf, sjekka t det ikke virka, tok det med meg hjem og la det på ei hylla og testa det i dag og fant noen blurry bilder av katter og folk?
Burde så klart levert telefonen og minnekortet hos hittegodset (å prøve å finne eieren blant de mange tusen som var på festivalen ved å gå rundt og spørre folk om de hadde mista en tlf ser jeg på som litt for vanskelig), men det gjorde jeg ikke. Jeg hadde ikke sovet, jeg var iskald og våt og begynte å bli dårlig etter 3 dager på fylla.
Jeg var ikke rasjonell der og da, jeg ville ha mer sprit, jeg ville ha varm mat, flere sigaretter og tjall.
Fikk etterhvert tak i alt unntatt tjallen.
Oh well, å fortelle om ting i de to forrige avsnittene har vel gjort at folk nå er sure på meg og skuffa og sånn, jeg kan ikke si jeg forstår hvorfor, men folk er vel forskjellige, hyklerske og bryr seg om de særeste ting.
:dontgetit:
