Orkanger, utelivet og flere av menneskene der.

I helgen har jeg vært tilbake på Orkanger, og gud hjelpes, som jeg angrer på at jeg flytta derfra. Det fantastiske utelivet, samspillet mellom fyll og faen ...
Eeeee-ventuelt ikke.

Orkanger er like dødt som vanlig. Jeg er kanskje blitt en bortskjemt byfis av å bo på Steinkjer (er det det som kalles et paradoks, eller er det et annet ord jeg leter etter? Jeg må innrømme at øynene svømmer litt mens jeg skriver dette innlegget, og ikke av søvn, for å si det sånn - selv om det kankje er det logiske å tro når man skriver om et gudsforlatt sted som Orkanger.)

Og likevel ... Det finnes visse gleder med denne plassen.
Det er her jeg er oppvokst, så jeg føler en viss tilknytning til plassen.
Jeg har mange gode minner her, dog, hvor mange gode i forhold til mindre gode, er jeg mer usikker på.
Det beste jeg kommer på når jeg tenker "Orkanger" nå for tiden, er den gode senga mi, en dusj med trykk (død over sparedusj!) og vann som kan drikkes uten å måtte kokes for så å kjøles ned (og det burde nok filtreres 10-20 ganger også, dette er da Steinkjer-vannet jeg snakker om. Horrible saker.)

Men lørdags kveld var det få gleder.
Jeg våknet i sekstiden etter noen timer dupping i senga mi, så var det å kaste i seg
restene av gårkveldens pizza før man gikk ut for å hjelpe Steinar med å måke oppkjørselen vår.
Deretter var det å skifte til vinterdekk på Peugeoten.
Lettere sagt enn gjort. Jekken var ødelagt fra forrige gang vi holdt på, så vi prøvde Steinar og des jekk, men den passet ikke bilen vår. Heldigvis hadde Steinar besøk av sin tante og onkel som - heldigvis for oss - hadde en Peugeot, og lot oss låne deres.

Etter noen timers slit i kulden, ble vi heldgivis ferdige. Steinar med dekkskift, jeg med å hjelpe ham på alle slags måter. Hovedsaklig ved å hente glass med vann til ham, fikse lys og slikt.
Etter det var det å rydde opp litt igjen, før vi tok en testrunde. Bilen hadde stått siden i september, så det var på tide at den fikk kjørt seg litt.
Og det er her det grunnleggende ved dette innlegget kommer ...

Vi kjørte innom Shell, da Steinar ville ha seg noe å spise.
Bak Shell finner vi Bårdshaug Grill & Bar, populært kalt GB, hvor Carina Dahl med band spilte opp til "liva lag". Liv var det vel og merke. Ikke positivt i denne forstand.

Utenfor Shell var alt som det pleide. Noen sto i bilene sine og dundra musikk med mye bass og lite annet, småripsene vandra rundt lettkledd og de sedvanlige truslene om alt mulig for alskens småtteri, haglet.
Jeg valgte å sitte inne i bilen og høre på Neil Youngs "Cortez the Killer (Live from
Weld)", mens Steinar kjøpte seg en panini og kunne fortelle meg at alt var "ved det
vanlige".
Dertil fulgte en nesten obligatorisk tur bak til GB og hvor man virkelig så de degenererte halvapene i full utfoldelse. Det var akkurat som jeg husket det, ikke like ille som festene i min ungdom i Skaun, Melhus og Trondhjem (vel og merke Folkvang), på Bøndernes hus, men ikke langt i fra. Fulle småjenter i alt for lite tøy som ravet rundt, fulle karer på godt over tyve på jakt etter jentene, og kaos med biler som sto parkert overalt. Overraskende få folk som fikk bank eller ble kastet ut av vaktene de minuttene vi tilbragte bak der.
Så det kan jo se ut som om det går oppover, selv for Orkdals uteliv. Eller vi kan ha hatt (u)flaks med øyeblikket.

Vi forlot stedet, og kjørte litt rundt på Orkanger og Evjen, opp til min gamle
videregående, der var alt ved det gamle. Vi hadde hørt rykter om at skolen skulle bli pusset opp, men det eneste vi så noe til, var at de hadde satt opp noen brakker på parkeringsplasser og gjerdet inn et større område, som sannsynligvis bare hadde til hensyn å gjøre det vanskeligere for busselevene. Alt ved det normale med andre ord.

Etter dette, gjorde vi det eneste kloke. Vi kjørte hjem igjen, og det føltes fantastisk å sette seg ned ved maskinene igjen, makulere noen brev, lage litt mat og drikke iskaldt, godt vann mens man nyter livet til tonene fra Kaizers Orchestras nye album, "Violeta Violeta Volum I", som ligger ute til forhandslytting på WiMP.


Nei, Steinkjer har kanskje sine lyter, og blir klassifisert av andre som et harry sted, men vi hadde i det minste NM i en eller annen vintersport i helgen, og Kongen (nei, ikke Elvis) var på besøk, samt en drøss med andre (semi-)kjendiser innen vintersporten. Dette har jeg selvfølgelig gått glipp av ved å oppholde meg i Orkdal, men det er ikke det største tapet.Da er det verre at jeg gikk glipp av The Ursa Major Constellation live på Bodega'n studentpub. Men, men, sånn kan det gikk, som de sier. Jeg får nok en ny sjanse senere.

Og med disse ord, avsluttes dette innlegget for å opplyse de uinnvidde om Orkanger, utelivet og flere av menneskene der.