Klesbutikker er onde

Jeg har stort sett negative erfaringer med klesbutikker.
Samt folk som kommer bort til meg, med en gang ser at jeg verken eier stil eller har noe peiling på hva som er inn og ut, ser (ned) på meg og spør med lett hånlig stemme om jeg skal ha hjelp til å finne nye klær.
*grøss*

"Nei takk damen/mannen, jeg bare ser og jeg tviler på at jeg finner noe i butikken din for dere har relativt lite klær for gutter som ikke passer i slimfit-bukser, som gjerne bruker manneskjørt og sommerkjoler, som leter etter en hettegenser uten glidelås og uten noe gigantisk merke - i sort!, som bare vil ha sorte/mørke klær uten krimskrams og d-ringer etc etc etc."

Og likevel har jeg flust med klær fra forskjellige klesbutikker, uten at jeg har det minste peiling på hvor halvparten kommer fra, og den andre halvparten er resignasjonsklær.
Klær kjøpt når jeg har vært innom 8 klesbutikker i jakt på ei bukse og en genser som ikke koster rundt tusen kroner, er komfortabelt å ha på som gjør at jeg ikke gleder meg til å ta de av så fort jeg kommer hjem fra skolen osv, og til slutt har gitt opp og bare funnet noe halvbra, okay som i det minste er komfy, selv om det absolutt IKKE var billig >< (den siste butikken er alltid den dyreste, merkelig nok)

Jeg har en mistanke om at mamma kjøper klær til meg i all hemmelighet enda, som hu smyger med i klesvasken min / bagasjen min når jeg er hjemom (og tilfeldigvis er det oftest sånn at kleskurven min er full i det jeg skal hjem ei helg for å passe småsøsken, vaske eller feire noens bursdag).