Totalt antall sidevisninger

tirsdag 17. juni 2008

Hvil i fred, Rune

I natt klokken 02:18 fikk jeg beskjeden om at han var død.
Jeg husker ham enda, som en av mine favorittlærere fra hele skoletiden.
Som lærte oss om datarelaterte ting og tang det året jeg gikk VK1 IKT ved Orkdal VGS.

Jeg brukte ham som referanse da jeg søkte lærlingeplass (uten at det hjalp så mye, men det er nok mer min feil

egentlig), og jeg husket ham som en god og flink lærer.

Jeg tenkte egentlig å skrive noe langt og fint nå, men jeg klarer ikke.
Hvorfor alle de bra menneskene forsvinner fra oss først, vites ikke, men kreft er og blir noe faenskap

uansett.


Hvil i fred, Rune.
Jeg er stolt over å få ha vært en av dine elever.


.sjur

søndag 15. juni 2008

Guess I'm just weird then

Jeg liker ikke strender.
Jeg liker ikke Syden heller.

For mye mas, varme, småunger og pes.
Jeg har aldri helt forstått dealen med å ligge henslengt på ei strand hele jævla dagen, enten innsmurt i solkrem for å bli brunere i huden, eller ute i saltvannet.
Saltvann er klissete og smaker jævlig. Kloret badevann er ikke så veldig mye bedre.
Når man kommer opp fra å ha bada i sjøen, må man gå på glovarm sand som føles ut som om den brenner av deg huden, og faenskapet klistrer seg til huden din og alt er bare jævlig.

Nei, skal jeg bade, vil jeg ha ferskvann.
Gjerne svaberg og / eller noen gressvoller.
Ei fake sandstrand går til nød og neppe, men svaberg er win.
I alle fall så lenge maurene holder seg unna maten din og det ikke er noen klegg i nærheten.

Skal jeg på ferie, vil jeg heller til en storby eller noe. Ikke så mye for shopping akkurat, mer for sightseeing. Jeg liker å ta bilder. Ikke så mye av folk, men av ting, landskap, gater, statuer og alt sånt. Naturlig skjønnhet er det beste jeg kan ta bilde av. Ikke mennesker som har sminka og kledd seg opp som ei middelmådig hore og deier seg og viser seg fram, så alle fjortisene som ikke allerede har ei dame som ser noget bedre ut, står med øya i utringinga og haka på gulvet mens de enten fortvilt eller ikke i det hele tatt prøver å skjule det voksende teltet i buksa.

En annen ting med en storby er alle klubbene og utestedene man kan dra på.
Nå sier jeg ikke at jeg er en festløve, for det er jeg heller ikke, men jeg nyter drinker og god musikk, så jeg drar gjerne ut på byen. Det være seg en chill og bortgjemt jazzklubb i Praha eller Krakow eller et hipt og hoppende utested i London eller Paris.

Og jeg ser fortsatt ikke noe problem med å ta med seg laptop på ferie.
For, hvor skal man ellers legge alle bildene man tar? Man kan ikke drasse med seg ørten minnekort heller, eller, man kan, men det er mye mer stressende enn å bare ha en laptop klar når man kommer tilbake til hotellrommet. Også, skremmende praktisk å ha for å blogge på, eller legge inn musikk på MP3spilleren(e), alt etter som hva dagshumøret er og hva du skal.

Mange folk syns jeg er rar for dette.
Vel, så får jeg være rar da. Det har jeg vel i og for seg alltid vært uansett, og jeg har ingen problemer med det i det hele tatt. Lev vel, på en karamell. Fred ut og alt det der.

mandag 9. juni 2008

Du skal dø!

I kveld fikk jeg vite noe om en person jeg trodde var ok. Jeg har hele tiden trodd vedkommende var snill og ordentlig, men denne kvelden har forandra alt.
Nå vil jeg bare komme i form, lære meg å slåss så jeg kan ta ut vedkommende.
Rase, kjønn alt slikt er borte for meg. Denne personen
skal ned! Skal få betale for alt vedkommende har gjort mot andre. Gah! Dø!
Jeg kjenner sinnet flyte gjennom årene mine, blodet er borte, jeg er edru. Det er bare et eitrende sinne igjen. En person skal få svi for det vedkommende har
gjort. Vedkommende skal få betale. Det skal jeg sørge for, om jeg så må i fengsel for det.

[insert name here], du går ned, om jeg så må gå ned med deg!