Totalt antall sidevisninger

lørdag 28. mars 2009

Kort hår!

Da har jeg klipt meg kort!
Føles herlig, og jeg nå slipper jeg å tenke på hårprodukter, hårbånd / caps eller å vaske håret i 5-10 min og stresse med balsam og bruke 10 min på å få det helt tørt.

Jeg laga også en drink som eliminerte smaken av alt jeg hadde oppi. Gøy ^^

torsdag 26. mars 2009

Coop Obs! Hypermarked Steinkjer

Ja ja, man lærer noe nytt hver dag.
Som at å gå på åpning av ny butikk ikke lønner seg, da hele byen er der også.
Coop Obs! Hypermarked åpna i dag og jeg tenkte at de hadde sikkert mye stæsj, litt som Ultra eller Helgø.
De hadde mye, men det var gyselig dårlig utvalg.
Som en standard Mega. Skuffa!
Håpet mitt var at de hadde masse gøy øl, men bare de vanlige.
Et anna håp var at de hadde diverse rariteter innen matveien som jeg kunne kjøpe meg, men neida. De hadde ikke den nye Urgen heller. Jeg vil ha Urge Intense!
Stilte meg i kø litt over elleve med det jeg hadde funnet.
En Urge, en pose potetgull og en pose havregryn.
1 time og 20 minutt senere er jeg fremme i kassen og betaler.
Ny rekord i køståing for min del.
Dette føltes som shopping på en vanlig Obs! på en lørdag.
Grusomt! Aldri igjen (vel, det sier jeg nå, men det blir sikkert igjen, og igjen, og igjen ...)
Jeg trodde jeg skulle stå der i en halvtime maks, men neida. Så heldig var jeg ikke.
Jeg er helt ødelagt i rygg, nakke og føtter nå.
Hadde jeg visst jeg ble stående, skulle jeg tatt med niste, og tatt på meg bedre sko.

Men en ting har jeg lært.
Gamle damer er jævlige til å snike i kø, og til å puffe andre ut av køa.
Og til å handle for noen tusen kr. Var som å være tilbake i USA og vandre rundt på Walmart.

tirsdag 24. mars 2009

Björn Afzelius - En kungens mann

Maria går på vägen som leder in till byn.
Hon sjunger och hon skrattar åt lärkorna i skyn.
Hon är på väg till torget för att sälja lite bröd,
och solen stiger, varm och stor, och färgar himlen röd.

Då möter hon en herre på en häst med yvig man.
Han säger: "Jag är kungens man. Så jag tar vad jag vill ha.
Och du är alltför vacker för att inte ha nå´n man;
Följ med mej in i skogen ska jag visa vad jag kan."

Hon tvingas ner i gräset, och han tar på hennes kropp.
Hon slingrar sej, och ber honom för Guds skull hålla opp.
Men riddarn bara skrattar, berusad av sin glöd.
Så hon tar hans kniv och stöter till och riddaren är död.

Dom fängslade Maria, hon stenades för dråp.
Men minnet efter riddaren blev firat varje år.
Ja, herrarna blir hjältar, men folket det blir dömt.
Och vi som ser hur allt går till får veta att vi drömt.

*irritert*

Hvorfor kan jeg ikke få lov til å gå i kjole, være komfortabel med det og likevel ikke bevisst prøve å skille meg ut?

fredag 20. mars 2009

Turen hjem

Dagen i dag har vært mildt sagt interessant, så langt.
Våkna i halv åtte-tiden i morges etter en smårar drøm hvor jeg døde. Vanligvis våkner man når man drømmer at man dør, I didn't, and seldom do.
Uansett.
Drømte at jeg var på Orkanger, det var sommer og jeg gikk på rulleskøyter langs elva (det er grusvei), så var jeg plutselig på fortauet og var bak pappa som også gikk på rulleskøyter. Vi kom ned til Domus hvor vi møtte lillebroren til en av kompisene mine. Han utfordra meg til å ta en belt grab fra klokketårnet (hadde dukka opp over natta midt på parkeringsplassen, fint og ærverdig i marmor) og droppe ned i poolen under.
Jeg har aldri skata, bare spilt skremmende mye Tony Hawk opp gjennom åra, men det skulle jeg da klare.
Skateboardet mitt hadde ikke hjul, så jeg kom ingen vei, så det endte med at jeg hang og slang fra en sprosse. Det gikk selvfølgelig som det måtte og jeg falt. 150 meter rett ned på ei rist. Jeg døde, og sprang fra kirkegården og tilbake for å finne liket mitt. Ressurecta og begynte å spise en bagel og ble i fin form igjen, møtte pappa og lillebroren til kompisen min som sa jeg feila miserabelt, men det gikk greit for det ble filma og kommer på NRK i kveld. Reporteren var ei jente jeg bodde med et år på Steinkjer.
Uansett, plutselig kom vi frem til at jeg hadde drømt at jeg sprang fra kirkegården og var i live igjen sånn sett, jeg hadde hatt en grønn fluesopp på lager og hadde ekstraliv. Så sa pappa at det ble for søkt og jeg gav ham nyheten om at vi var døde begge to. Han hadde fått hjerteinfarkt da han så meg falle og døde momentant. Det var ikke noe etterliv, vi bare hang rundt på Orkanger som to gespenster. Vi hadde noe uoppgjort et sted kom vi frem til og jeg begynte å vise meg for søstrene mine i drømmene deres for å få alt gjort sånn at jeg kunne forlate Orkanger.
Liket mitt skulle tas med til Stavanger og bli gravlagt der, folk måtte opplyses om min død, IRL-venner fikk vite det raskt nok, verre med de fra WoW og nettet, kontoer måtte logges på,
brukernavn og passord måtte huskes og skilles fra hverandre og så videre.
Våkna før jeg ble ferdig, med én tanke i hodet.
Mamma måtte få vite at jeg ikke skal gravlegges i Trøndelag, så jeg ringte hjem og ba henne sørge for at jeg gravlegges i Stavanger om noe skulle hende med meg før henne.
Så begynte tankene å svirre rundt om hvor vidt noen av venna mine ville komme i begravelsen min når den ble holdt i Stavanger. Tar folk seg tid og råd til å dra til Stavanger for begravelsa mi? Jeg lurer enda ...

Med det ute av verden sto jeg opp og pakka og slappa av litt før skolen.
Da jeg kom på skolen, fikk jeg vite at skoledagen var avlyst pga. dødsfall i familien til læreren.
Eerie ...
Så var det hjem og loke i noen timer til før jeg satte meg på toget sørover til Trondhjem.
Fyrte opp laptop, kobla meg til nettet via mobilen og loka en stund før jeg ble lei av det også og
begynte å installere Adobe Master Collection CS4.
Ting tar tid og det holder faen meg på enda, og her slutter bloggen, for nå ...

Nei vent, må bare få med at toget ble stappfullt et sted mellom Steinkjer og Verdal, og det kom på ei jente, hu høres ut som hu er fra Nord-Norge et sted og hu er skikkelig søt, vet ikke hva det er, men klarer faen meg ikke rive øya vekk fra henne.
Eerie, igjen!

Og hu og de fleste andre som kom på gikk av på Værnes. Ja ja, c'est la vie. Hu hadde sikkert type uansett :P

Og hva er dealen med Værnes? Det hadde vært så episk mye bedre å kalle flyplassen for Hell. Det ligger jo ca på Hell.
"Welcome to Hell International Airport"
"It's a snowy day here in Hell"
"We'll be landing in Hell in 10 minutes"
Hallo, kan det bli kulere?!

torsdag 19. mars 2009

CDon har salg ...

Og salg fører til shopping.
Heldigvis kicka den økonomiske sansen inn og ropte stopp inne i huet mitt før jeg svei 1200 spenn på filmer til 29 og 39 kr.

Endte med denne lista i stedet:
Bestilte også snacks fra CDon ^^
Banna salg :P

James Bond 3: Goldfinger - 39 kr
James Bond 6: On Her Majesty's Secret Service - 39 kr
James Bond 8: Live and Let Die - 39 kr
James Bond 10: The Spy Who Loved Me - 39 kr
James Bond 17: GoldenEye - 89 kr
Olsenbanden 4: Og Dynamitt-Harry går amok - 29 kr
Olsenbanden 8: Og Dynamitt-Harry på sporet - 29 kr
Olsenbanden 9: Og Data-Harry sprenger verdensbanken - 29 kr
Twin Peaks - Definitive Gold Box Edition - 279 kr

Sum inkl. frakt: 640 kr ^^

Kan vel ikke klage på det heller ^^

onsdag 18. mars 2009

onsdag 4. mars 2009

Eksamen, sammenbrudd og what not

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe.
Den siste tiden har vært mye opp og enda mer ned, det har vært tider hvor jeg har vært på grensen til å bli stressa (jeg blir ikke stressa samma hva, jeg lever et veldig chillax liv), og det har vært tider hvor jeg har hatt så lite å gjøre at jeg har blitt apatisk og melankolsk.
Forrige mandag skrev Jim og jeg en 26 siders prosjektrapport på 5 timer og tre kvarter.
Vi hadde hatt siden uke 3 på oss. Det skulle leveres klokken tre samme dag vi begynte, og vi hadde ikke sovet natten før.
Flink? Ja ... Nei.

Uansett, oppdaga i helga som var at jeg hadde eksamen i dag, og ikke på førstkommende mandag, slik som jeg trodde.
Vi har ikke pensum i faget og vi har ikke hatt forelesninger på gudene vet hvor lenge, i fjor engang er den siste jeg husker. Ikke akkurat et godt grunnlag for en muntlig.
Tok utgangspunkt i prosjektrapporten og tenkte at dette kom til å gå greit.
Så i dag, rundt tolv, fikk jeg et sammenbrudd.
All faenskapen og depresjonen fra 2006 slo rakt ned i huet på meg og jeg klarte ikke forlate senga engang. Jeg var så nede, så borte og jeg visste ikke om jeg klarte å komme meg på eksamen.
Ringte hjem, prata med pappa og fikk noen tips.
Dundra deLillos og leste Billy i et par timer og klarte etterhvert å komme meg på skolen.
Bare for å få vite at eksamen var utsatt med ca en halvtime.
"Yes!"
Etter mye dødtid og venting begynte jeg å bli nervøs igjen, og tok en telefon hjem og fikk prata med mamma og pappa, de forberedte meg på det og jeg gikk gjennom eksamen med mamma og det jeg trodde de kom til å spørre om (de spurte selvsagt ikke noe om det), gikk inn og var fortsatt nervøs med hjertebank og det hele, forklarte at jeg hadde en dårlig dag psykisk, men at jeg ville prøve å fullføre.
Gikk litt tregt i starten, men tok seg opp etterhvert og jeg tror det gikk ganske bra.
Tiden gikk raskere enn jeg trodde, da jeg trodde jeg hadde prata i 5 minutt, var det i realiteten gått 25 minutt og det hele var over.
Gikk glad og fornøyd hjemover, fortsatt hyperventilerende og drakk et glass god rødvin.
Nå blir det butikken for øl, så en tur for å spise med Steinar og i kveld blir det kos og starten av firedagersfylla, yay!

Also, takk til mamma og pappa for støtte og rådgivning denne dagen :)