Totalt antall sidevisninger

søndag 30. januar 2011

Første Mosebok - Full av hull og andre ting.

- Adam og Eva var de første og eneste menneskene.
Så fikk de barnene Kain og Abel. Kain slo Abel ihjel og ble landsforvist med sin kone. Hvor kom konen fra?

Jeg har to teorier. Enten hadde Kain seg med sin mor og tok henne med seg for å fø på slekta, bare under et annet navn, før han lot henne gå tilbake til Adam slik at de kunne lage Set.
Ellers så løy Gud og laget andre mennesker som vi ikke får høre om i Bibelen.
En tredje teori er at Kains kone ikke var menneske, men enten en primat (passer bra for den degenererte halvapen uansett) eller en kjerub / annet himmelsk vesen.

De to første teoriene er de mest troverdige

(Noe som er litt morsomt er i og for seg at Adam og Evas tredje sønn, Set, har samme navn som dødsguden i den egyptiske mytologien.)

- Adam levde i og for seg i 930 år også. Logikk? Never heard about.

- Senere kommer vi frem til at Gudesønnene (Guds sønner antageligvis, han hadde visst ingen døtre) tok til seg menneskedøtrene - og bare de beste - for å ha de for seg, og så var det så mye ondskap på jorden at han lot bare Noah, Noahs kone og deres tre sønner (samt deres koner igjen) få overleve ombord på arken sammen med et par (han og hun) av hvert dyreslag på jorden.
Det var vel sånn dinosaurene gikk dunken også. Ikke plass på arken.
Ooh, og enda et plothole. Først sier Gud at menneskene bare skal leve i 120 år. Så sier han at Noah er et enneske, før han avslutter med at Noah ble 950 år.
Og storflommen som varte i 40 dager og 40 netter kom 17. mai eller noe.
(Dette har jeg regnet ut ved at Jesus ble født i mars, og flommen kom den syttende dagen i den andre måneden.
Hvis mars var desember, så blir den syttende dagen i den andre måneden 17. mai.)

- Noe annet er at i første Mosebok, 9.11, oppretter Gud en pakt med menneskeheten om at han aldri mer skal la jorden bli rammet av en storflom som legger alt liv øde.
Lurer på om han glemte seg selv litt, mtp. visse tsunamier her og der i løpet av de siste årene. De la vel og merke ikke hele jorden øde, men de gjorde da et godt forsøk!

- Ellers kan det være interessant å nevne at Misrajim, sønn av Kam, sønn av Noah, var far til ludderene.
Kanaan, Misrajims bror, fikk mange sønner og hans land innebar bl.a. Sodoma, Gomorra og Lesja.
Der har de noe å slå i bordet med de bortkomne får øverst i Gudbrandsdalen. (Og det forklarer også hvorfor alle jeg kjenner fra Lesja er kristne).

- I 10.31 (fortsatt første Mosebok), nevnes det at dette var Sems sønner. Ætt for ætt og språk for språk.
Like nedenfor, i starten på kap. 11 - Tårnet i Babel - nevnes det at hele verden hadde ett språk og samme tungemål.
Enda en brist i logikken. Hvis det bare var ett språk, hvorfor da nevne i 10.31 "Ætt for ætt og [b]språk for språk[/b]"?

- Videre, i kap 15, forteller Gud til Abram, sønn av Tarah, sønn av Sem, sønn av Noah - som klager og bærer seg over at han dør barnløs og at en trell i hans hus vil arve alt han eier - at neida, om han bare klarer å telle alle stjernene, så skal han få like mange barn som stjerner (noe som er ulogisk i seg selv, men Gud er visst allmektig og kan ikke feile eller lyve (as if), så det går visst greit likevel). Siden forteller Gud Abram at greit nok, du skal få mange barn, men disse barnene skal ende som treller hos et folk. Selv om Gud etterpå sier at de skal forlate de de treller for å bringe med seg mye gods tilbake og de de treller for skal bli dømt, så er jeg fortsatt litt skeptisk til hele opplegget. Hadde det ikke vært bedre å bare få en sønn, som kan ta seg en viv og så leve lykkelig i alle sine dager med alt han arvet fra Abram? Hadde ikke trengt alt styret med å telle stjerner, vite at barna sine skal slave for et annet folk etc. Det er så mye pes med Gud. Ingenting er enkelt! Det virker som om hele pointet er at så lenge menneskene er dumme nok til å høre på ham (eller henne, dette vet vi ingenting om, personlig mener jeg Alanis Morisette gjorde en god tolkning av Gud i "Dogma") og tro på ham, så trenger vi ikke vite om hva som er godt og ondt, og om vi er nakne og driter oss ut eller ei.

- I kap. 16, får vi høre at Abram ikke fikk barn med sin kone, men med sin kones trellkvinne, Hagar, siden hans kone ba ham prøve med henne. Men Hagar likte ikke tanken på at hennes barn skulle være Sarai og Abrams barn, og så ned på Sarai. Sarai ble sur og jaget Hagar på dør. Hagar rømte til Sjur (byen, ikke meg), og ble funnet på veien av en engel som ba henne dra tilbake til Sarai og Abram. Og sønnen hennes skulle bli et villesel av en mann. Jeg ville vært skeptisk. Og sønnen? Man får i det forrige kapitellet inntrykk av at Abram snart skal dø og han har bare fostret en sønn. Kunne han ikke telle lenger? Skulle han ikke få like mange barn som han klarte å telle stjerner på himmelen? Logikken brister mer og mer jo mer man leser i denne boken (i og for seg var det en klar brist fra starten av, da Gud sa at himmelen var av vann).
Etter at Hagar har pratet litt med engelen, kommer hun frem til at det er Gud. Så helt uten videre, kommer setningene "Derfor kaller de den brønnen Lakai-Ro´i-brønnen. Den ligger mellom Kadesj og Bered."
Om man ikke har lest veldig nøye gjennom, gir ikke setningen noen mening. Jeg måtte gå tilbake og lese hele kapittel 16 før jeg fant ut at Hagar segnet om ved en kilde, og det er denne kilden som nevnes som brønn mot slutten. 404: Logic not found.

- I kap. 17 får vi vite at Abram nå har skiftet navn til Abraham og at (delvis) derfor - i en pakt mellom ham og Gud, skal alle gutter og menn i hans slekt omskjæres, så der har vi grunnen til denne kjønnslemlestelsen. For at Abraham skal bli far til mange folk (igjen, når skal han få alle disse barnene? Fyren er 99 år!), så må han og alle andre i slekten hans kutte av forhuden på penisen sin. Lurer på om det er en lignende røverhistorie i Koranen ang. lemlesting (blir litt feil ord å bruke i grunn, lesting av lem, hva i all verden skal det nå uansett bety?) av kvinnekjønn.
Og ikke nok med at Abram skifter navn. Det samme gjør Sarai. Hun skal hete Sara og skal bli gravid med Isak i en alder av 90. Og det er herfra huskesetningen "Alle får, Sara fikk da hun var 90 år" kommer fra.
Ifg. Gud, skal de få mange barn sammen. Konger over folkeslag skal visstnok gå ut fra henne.
Omskjæringen virker i og for seg svært viktig, da den nevnes veldig ofte i hele kapittelet. Alle menn, både de som er født og de som er kjøpt til ætten og husstanden, skal omskjæres. Så lenge der minst 8 dager gamle, må forhuden av. Og alt jeg klarer å tenke er denne setningen fra en låt av Gode Ord Dør Sist "Pisk mæ! Pisk mæ! Sado! Sado!". Vel og merke dårlig med pisking her, men sadisme? Joda.

- I kap. 19, etter destrueringen av Sodoma og Gomorra i kap. 18 (hvor vi får vite at Lot, brorsønn av Abram, unnslipper destruksjonen siden Gud sparer ham og lar ham dra til Soar, men han må ikke snu seg, konen hans gjør dette og hun blir til en saltstøtte, så han har bare døtrene igjen), kommer det første, klare beviset på incest i Bibelen. Dette er noe jeg alt har mistenkt siden Adam og Evas barn og videreføring av den slekten, men her kommer det sort på hvitt. Lot er gammel, har ingen kone og døtrene vet at de ikke vil få noen menn pga. renomeet de har fått etter S&G. Derfor, for å føre slekten videre, sjenker de sin far full på vin og har seg med ham. Fantastisk!

For å ikke gjøre dette innlegget for langt, kutter jeg det ned her, selv om det er rundt femti kapitler i første Mosebok.
Det omhandler mye synding, polygami og som vanlig i den kristne sekt, folk gifter seg og har seg med søskenbarnene sine opp og i mente. Samt halvsøsken og andre.
Det er også her vi lærer om Onan, som måtte dø for å spille sin sæd på marken i stedet for å ligge med sin avdøde brors kone for å bringe sin far, Juda, barn.
Det er et ganske forvirrende - men akk, så interessant - eventyr.

Orkanger, utelivet og flere av menneskene der.

I helgen har jeg vært tilbake på Orkanger, og gud hjelpes, som jeg angrer på at jeg flytta derfra. Det fantastiske utelivet, samspillet mellom fyll og faen ...
Eeeee-ventuelt ikke.

Orkanger er like dødt som vanlig. Jeg er kanskje blitt en bortskjemt byfis av å bo på Steinkjer (er det det som kalles et paradoks, eller er det et annet ord jeg leter etter? Jeg må innrømme at øynene svømmer litt mens jeg skriver dette innlegget, og ikke av søvn, for å si det sånn - selv om det kankje er det logiske å tro når man skriver om et gudsforlatt sted som Orkanger.)

Og likevel ... Det finnes visse gleder med denne plassen.
Det er her jeg er oppvokst, så jeg føler en viss tilknytning til plassen.
Jeg har mange gode minner her, dog, hvor mange gode i forhold til mindre gode, er jeg mer usikker på.
Det beste jeg kommer på når jeg tenker "Orkanger" nå for tiden, er den gode senga mi, en dusj med trykk (død over sparedusj!) og vann som kan drikkes uten å måtte kokes for så å kjøles ned (og det burde nok filtreres 10-20 ganger også, dette er da Steinkjer-vannet jeg snakker om. Horrible saker.)

Men lørdags kveld var det få gleder.
Jeg våknet i sekstiden etter noen timer dupping i senga mi, så var det å kaste i seg
restene av gårkveldens pizza før man gikk ut for å hjelpe Steinar med å måke oppkjørselen vår.
Deretter var det å skifte til vinterdekk på Peugeoten.
Lettere sagt enn gjort. Jekken var ødelagt fra forrige gang vi holdt på, så vi prøvde Steinar og des jekk, men den passet ikke bilen vår. Heldigvis hadde Steinar besøk av sin tante og onkel som - heldigvis for oss - hadde en Peugeot, og lot oss låne deres.

Etter noen timers slit i kulden, ble vi heldgivis ferdige. Steinar med dekkskift, jeg med å hjelpe ham på alle slags måter. Hovedsaklig ved å hente glass med vann til ham, fikse lys og slikt.
Etter det var det å rydde opp litt igjen, før vi tok en testrunde. Bilen hadde stått siden i september, så det var på tide at den fikk kjørt seg litt.
Og det er her det grunnleggende ved dette innlegget kommer ...

Vi kjørte innom Shell, da Steinar ville ha seg noe å spise.
Bak Shell finner vi Bårdshaug Grill & Bar, populært kalt GB, hvor Carina Dahl med band spilte opp til "liva lag". Liv var det vel og merke. Ikke positivt i denne forstand.

Utenfor Shell var alt som det pleide. Noen sto i bilene sine og dundra musikk med mye bass og lite annet, småripsene vandra rundt lettkledd og de sedvanlige truslene om alt mulig for alskens småtteri, haglet.
Jeg valgte å sitte inne i bilen og høre på Neil Youngs "Cortez the Killer (Live from
Weld)", mens Steinar kjøpte seg en panini og kunne fortelle meg at alt var "ved det
vanlige".
Dertil fulgte en nesten obligatorisk tur bak til GB og hvor man virkelig så de degenererte halvapene i full utfoldelse. Det var akkurat som jeg husket det, ikke like ille som festene i min ungdom i Skaun, Melhus og Trondhjem (vel og merke Folkvang), på Bøndernes hus, men ikke langt i fra. Fulle småjenter i alt for lite tøy som ravet rundt, fulle karer på godt over tyve på jakt etter jentene, og kaos med biler som sto parkert overalt. Overraskende få folk som fikk bank eller ble kastet ut av vaktene de minuttene vi tilbragte bak der.
Så det kan jo se ut som om det går oppover, selv for Orkdals uteliv. Eller vi kan ha hatt (u)flaks med øyeblikket.

Vi forlot stedet, og kjørte litt rundt på Orkanger og Evjen, opp til min gamle
videregående, der var alt ved det gamle. Vi hadde hørt rykter om at skolen skulle bli pusset opp, men det eneste vi så noe til, var at de hadde satt opp noen brakker på parkeringsplasser og gjerdet inn et større område, som sannsynligvis bare hadde til hensyn å gjøre det vanskeligere for busselevene. Alt ved det normale med andre ord.

Etter dette, gjorde vi det eneste kloke. Vi kjørte hjem igjen, og det føltes fantastisk å sette seg ned ved maskinene igjen, makulere noen brev, lage litt mat og drikke iskaldt, godt vann mens man nyter livet til tonene fra Kaizers Orchestras nye album, "Violeta Violeta Volum I", som ligger ute til forhandslytting på WiMP.


Nei, Steinkjer har kanskje sine lyter, og blir klassifisert av andre som et harry sted, men vi hadde i det minste NM i en eller annen vintersport i helgen, og Kongen (nei, ikke Elvis) var på besøk, samt en drøss med andre (semi-)kjendiser innen vintersporten. Dette har jeg selvfølgelig gått glipp av ved å oppholde meg i Orkdal, men det er ikke det største tapet.Da er det verre at jeg gikk glipp av The Ursa Major Constellation live på Bodega'n studentpub. Men, men, sånn kan det gikk, som de sier. Jeg får nok en ny sjanse senere.

Og med disse ord, avsluttes dette innlegget for å opplyse de uinnvidde om Orkanger, utelivet og flere av menneskene der.

lørdag 22. januar 2011

En ny chipssmak fra KiMs, kokkelert av meg.

Smaken av Din fredag

Jeg har lagd en splitter ny KIMs chipssmak, "Avant Garde". Jeg vil at min smak kommer i butikk. Og er jeg heldig og går av med seieren, da vinner jeg 100.000 kr. Stem på meg her!

torsdag 20. januar 2011

Søtt!

Bare følte for å dele dette bildet med verden før jeg la meg.

onsdag 5. januar 2011

Kan du glemme gamle Norge?

Jeg vet jeg ikke kan, og det er med blandede følelser jeg er tilbake.
For øyeblikket er det avslapping og tørking som gjelder, for det som møtte meg da jeg kom til Stavanger for en times tid siden, var regn. Regn, regn og atter regn. Det hølja ned, og den korte turen fra flyplassen til bilen utenfor, gjorde meg søkkvåt!

For trett til å gjøre noe med bildene og videoene som ikke har havnet på nett, men som definitivt kommer, så de kommer nok ikke før i helgen, men folk flest klarer nok å vente uansett.

tirsdag 4. januar 2011

Siste kveld i Junaiten ... For nå.

Da sitter jeg her siste kvelden i Albany.
Det har vært noen flotte uker, og jeg gruer meg for å reise hjem, selv om det blir digg å se igjen venna mine og begynne med noe interessant på skolen igjen og slikt.
Samt å få spille annet enn kabal og kortspill. ;)

Har hatt en koselig kveld med familien, spist god Chicago-style pizza, sett Ekstrem oppussing fra nabofamilien til en slektning i Minnesota og generelt kost meg med mamma, pappa og Hanna. Farmor gikk og la seg, og Oda også. Sistnevnte grunnet skole i morgen tidlig.

Blir hardt å forlate dem, selv om tiden frem til sommeren og jeg får se dem igjen, for håpentligvis går fort. :)

mandag 3. januar 2011

Muir Woods

Femte juledag dro pappa, søss, farmor og jeg til Muir Woods, nord for Albany.
Det er en nasjonalpark med redwoods og hele stedet er veldig avslappet, rolig og vakkert.
Et sted inni der, er Cathedral Grove. Man merket det når man kom dit. Alt ble plutselig så stille og rolig, skogen drepte all støy og det var fantastisk å være der.
Stedet er visstnok en ære til Franklin D. Roosevelt, samt en del FN-delegater møttes der fordi de alle var så glade i natur og det var så stille og spesielt og vakkert der.

Uansett, her kommer noen av de mange bildene jeg tok. :)