Føler jeg sliter som faen for tida, klarer ikke lese til eksamen, klarer ikke løse enkle kryssord, klarer ikke fullføre et Donald-blad eller noe som helst.
Alt jeg prøver å lese som ikke er på en skjerm blir bare suppe, det er helt jævlig, jeg hater det virkelig ><
Samtidig er jeg så jævlig sliten, det er ofte jeg ikke klarer å gå på skolen i det hele tatt, skjønt, det kan jo være sosialfobien også.
Men det føles ikke helt som angst, bare utmattelse. Orker nesten ikke spise, men jeg får da i meg nok næring til å ikke vandre rundt i ørska og svime av hist og her, det er ikke som om det rumler SÅ mye i magan som det vanligvis gjør :P
Lurer veldig på hvordan eksamenene mine skal gå, den ene er et fag jeg strøyk i vinter og den andre har vi ikke fått noe som helst informasjon ang. eksamen i, og heller dårlig opplæring og slikt i de timene vi hadde.
Det hele virka som om det var noe impulsivt og lærerne hadde ikke helt peil på det de sku undervise i de heller.
Jævlig kjipt og destruerende for oss.
Sånn ellers er jeg visst ikke verdt å ha noe med å gjøre fordi jeg er et moralsk forkastelig svin som gir faen i norsk lov og burde fått ansiktet deformert og knærne knust til mel med balltre ^_^
Eller noe sånt.
Det er ikke sagt direkte, men det er kommentarer jeg har fått de siste døgnene på ting jeg har fortalt om interesserer meg / som jeg har gjort.
Note to self, de aller fleste har ikke samme syn på livet som deg og de andre (mannlige) Vaagene i slekta di, ikke fortell ting.
Jeg for min del finner ingenting galt med at folk på 50 - 80 flørter med småpikene i baren eller fjortisjenter eller hva det skal være. Får de med på nach osv.
Helt normalt, akkurat som det er helt greit å ville ha seg med søskenbarnet sitt / sine forelderes søskenbarn / andre slektninger, og incest er egentlig ikke så ille. Misbruk og voldtekt er ille, men incest trenger ikke å være misbruk eller voldtekt eller overgrep eller noe sånt, det kan være en seksuell handling mellom to personer som er glade i hverandre og vil at det skal skje med akkurat den personen.
Vi (noen kompiser og meg) fant en ødelagt telefon i søla på Storåsfestivalen, en av kompisa mine demonterte den sammen med et hasjhue og jeg fikk minnekortet de ikke var interessert i.
Gjør det meg til et moralsk forkastelig svin uten sans for etikk eller respekt for de norske lover at jeg tok i mot det, testa det i min egen tlf, sjekka t det ikke virka, tok det med meg hjem og la det på ei hylla og testa det i dag og fant noen blurry bilder av katter og folk?
Burde så klart levert telefonen og minnekortet hos hittegodset (å prøve å finne eieren blant de mange tusen som var på festivalen ved å gå rundt og spørre folk om de hadde mista en tlf ser jeg på som litt for vanskelig), men det gjorde jeg ikke. Jeg hadde ikke sovet, jeg var iskald og våt og begynte å bli dårlig etter 3 dager på fylla.
Jeg var ikke rasjonell der og da, jeg ville ha mer sprit, jeg ville ha varm mat, flere sigaretter og tjall.
Fikk etterhvert tak i alt unntatt tjallen.
Oh well, å fortelle om ting i de to forrige avsnittene har vel gjort at folk nå er sure på meg og skuffa og sånn, jeg kan ikke si jeg forstår hvorfor, men folk er vel forskjellige, hyklerske og bryr seg om de særeste ting.
:dontgetit:
Den store overraskelsen på bursdagen min var altså en guttetur til Oslo.
Ikke som en egen bursdagsgave, men kun som noe ekstra. Altså en guttetur. Jeg visste ikke annet enn at pappa og jeg skulle fly et sted og jeg trengte ikke pass, turklær, laptop, kamera eller penklær.
Så endte vi i Oslo. På Rica Victoria. Flott hotell det.
Etter litt chilling på hotellet, bar det ut til Aker Brygge - både pappas og min første gang der - hvor vi dro på Latter og så Anne Kat Hærlands siste show. Helt herlig. Jeg digger den dama der, en av få som får meg til å le sånn i de nyere tider.
Etter å ha trimmet lattermusklene, var det på tide med mat og vi stakk på Big Horn Steak House og spiste herlig mat.
Selv hadde jeg en gjennomstekt 200grams indrefilét av okse, med hvitløkssmør, hvitløksgratinerte poteter og mais til, samt en god rødvin fra Australia, et glass øl og et glass vann.
Og så ble det dessert, selv gikk jeg for en krokanis, og jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor det alltid skal være med bær med stilk og blader og annet grøntfôr på isen alltid. Skal det liksom være pent? Mat skal ikke være pent, mat skal være godt og spises og nytes. Trenger ikke se bra ut for det.
Etter maten, var det en tur på byen, selv om jeg var stuptrett fordi jeg hadde stått opp halv fem. Reisefeber? Neida, bare ustabil døgnrytme.
Jeg ville på Solstice eller Garage, men pappa ville på Smuget og slik ble det.
3 år for ung til å komme inn, maks nervøs og noia for å bli tatt og kasta ut eller noe i den duren, mens jeg prøvde å nyte en White Russian med alt for mye vodka og synthpop fra helvete (les: 80-tallet).
Falco, Modern Talking, Alphaville ... Akkompagnert av vanlig pop som a-ha og Madonna *grøss*
Jeg var sjeleglad da vi endelig dro tilbake til hotellet, og etter å ha svart på ørtogførti gratulasjonsmeldinger på fjasboka, bars det rett til sengs.
Har ikke lagt meg så sent (midnatt) hele uka, eller sovet så lenge (07:00) heller.
Hva denne dagen bringer, gjenstår å se, men jeg går ut fra at det blir turer på både Platekompaniet, Outland, FotoVideo og en lengre tur på Desucon.
Mer om dette vil komme i morgen.
Da er atter dagen kommet.
Klokken 17:00 i dag, er det nøyaktig 22 år siden jeg spratt ut fra hu mor, en måned for sen, og siden har jeg alltid vært treg. Ganske kronisk treg. Og for sen til det meste. Jeg har en medfødt evne til å komme for sent kan man si =P
Men ja, nei. Hyggelig å fylle år. Får mange meldinger fra venner som har huska en, spørsmålet er bare om de husker meg fordi vi er venner på fjasboka og det kommer opp der eller om de faktisk husker at jeg er født den 24. oktober, FN-dagen. Svaret er nok førstnevnte for de aller fleste dessverre. Men hva annet er det å forvente? Kan jo ikke forvente at travle mennesker går rundt og husker bursdagene til vennene sine.
Jeg er glad jeg ikke er travel. At jeg ikke vet hva stress eller høyt blodtrykk er. Chillax <3
Min opprinnelige plan var å dra inn til Trondhjem og drikke meg snydens på Storås og feste med høy kølle og partyparty, men sånn ble det ikke.
Jeg skal møte min far på Trondhjem Lufthavn Værnes (hvorfor den ikke heter Hell er et spørsmål for seg. Tenk så kult. "We're arriving at Hell International Airport, today it's snowing in Hell.") og ta et fly derifra 15:30.
Først ble jeg bedt om å ta med tursko og jeg snappa opp ord som blåtur og fisketur i Valdres, siden fikk jeg vite at jeg skulle på byen, så jeg tror jeg slipper unna. He he he.
Irriterende at jeg våkna 04:30 da. Selv ikke på bursdagen min klarer jeg å sove lenge. Noe som vil si at jeg må sove på toget og / eller flyet, for å ikke kapitulere tidlig i kveld. Hmm. Ja ja, funker vel det også.
Satt og leste denne artikkelen og holdt på å sette vitaminbamsene i vrangstrupen.
Det jeg har frykta i årevis har endelig blitt en stadfesta realitet, jeg har jo selvsagt vært ute for den før, men nå har den fått mediedekke.
"– Når du skal jobbe med barn er det viktig at du har et utseende som ikke skremmer barna, sier Beata Strand i barnehagen.
– Hva kan skremme barna?
– Skjegg og briller... Og du kan se på øynene om det er en snill person som er egnet til å jobbe med barn, svarer Strand."
Jahaja. Jeg har skjegg (vel, litt varierende, men jeg er ca aldri helt glattbarbert, oftest kinnskjegg eller tynn pels i hele trynet) og briller og har til gode å oppleve at barn blir skremt av meg.
Jeg "jobba" et par år i barnehage også, i barndommen.
Da jeg gikk i 4. klasse, tilbragte jeg hver torsdag i barnehagen jeg gikk ut fra 4 år tidligere og hjalp til med barna, det var en glede og avlasting fra en ellers kjedelig hverdag (ensom og bebrilla gutt som ikke leker bra med andre barn, hah, jeg viste dem jeg, jeg lekte godt med barna i barnehagen, men om det er bra eller ei, vet jeg dog ikke).
Jeg har også et godt forhold til barna i nabolaget og tremenninger i alderen 2 til 6 år, null stress. Eneste tiden de har vært skremt av mitt utseende var da jeg sporta musefletter, da jeg var glattbarbert (jeg liker å tro at barn liker noe skjegg å kose på og lugge i, samt briller å ta etter) og da jeg hadde langt og uflidd hår og barna i nabolaget var overbevist om at jeg var storesøstra til minstesøss og ikke storebroren hennes. Litt moro. He he.
"– Har dere funnet noen til å fylle den ledige stillingen dere har nå?
– Nesten alle de omkring 70 søkerne la ved bilde. Vi har hatt én inne til intervju. Det er en svensk jente. Hun har et normalt utseende. Det er overhodet ikke snakk om å få tak i de peneste, forsikrer Olesen."
Jada, normalt utseende. Ikke snakk om å få tak i de peneste.
Djeez, louise! Når man jobber i en klesbutikk er det jo helt klart at denne svenske jenta blir prioritert over en mann med brannskader, vel jente over mann generelt. Det er en generell stereotyp i dette helvetes samfunnet vi lever i. Klesbutikk, jenter større sjanse på jobb enn mannfolk. Er du atpåtil ei svensk jente med "normalt" utseende (om man tenker stereotypen svenske jenter, er vel normalt platinablondt hår, store bryster, dyp utringning og lårkorte miniskjørt) er det ikke så rart at hu i det hele tatt ville fått jobben over en hvilken som helst mann.
Denne verden vi lever i er alt for opptatt av utseendet og hva som selger.
Kvalitet forsvinner til fordel for kvantitet, det er skremmende. Rett og slett.
"– Vi ønsker at det skal gjøres saklige vurderinger i alle sammenhenger og at den best kvalifiserte blir ansatt, uansett hudfarge, kjønn, religion, seksuell orientering eller eventuell nedsatt funksjonsevne."
Jada, ro, ro, ro din båt.
Det er vel heller "Vi ønsker å ansette den som ser best ut, så både vi i ledelsen, kundene og andre ellers, har noe å hvile øya på mens vi går rundt og gjør våre ting".
Min søster søkte på jobb hos en klesbutikk. Min søster har bleket hår med extension, blå øyne, er 170 høy, store bryster, og passer alltid på å ha lårkorte miniskjørt som minner mer om brede belter enn skjørt, samt dyp utringning så gutta får et godt syn over varene hun har å tilby. Hun var (og er vel ennå, ikke vet jeg, jeg har flytta og har ikke kontakt med festgjengere eller gamle venner lenger) sett på som dalen og omegnets luremus, og jentene slang hore etter henne. Vel, guttene også. Sto på guttedasset og diskuterte henne, nedverdiget henne. Jeg har mottatt mer enn én blåveis når jeg har skullet forsvart hennes ære. Vel, typen hennes også. Merkelig hvordan folk man regner som venner plutselig forsvinner når det er en såkalt babe inne i bildet, en de prøver seg på, men ikke får, noe som ødelegger adonis-selvbildet deres litt og kanskje ydmyker dem litt og det gjør at de må ta hevn. Da er det kjedelig å være både venn og storebror og måtte velge sider. Jeg velger stort sett søss. Jeg har mista mange venner etter at søss begynte å feste.
Uansett, tilbake til saken.
Ei venninne av meg søkte også på jobben. Hu har et mer normalt utseende. Søt. Brunette. Kledde seg mer normalt og ikke utfordrende.
De måtte ta en matteprøve av noe slag for å få jobben (uten at jeg helt forstår hvorfor man må ta matteprøve for å jobbe i en klesbutikk, det er ikke så vanskelig å legge sammen og trekke fra summene uansett).
Så vidt jeg vet gjorde de det like bra på prøven, venninna mi gjorde det kanskje noget bedre, samt all logikk tilsa at hu var bedre egnet for - og trengte jobben mer - enn søstra mi.
Og hvem fikk jobben? Den normaltkledde, søte, brunhåra venninna mi, eller den sexykledde, heite, blonde søstra mi?
Jeg skulle ønske jeg kunne si venninna mi, for hu trengte virkelig den jobben, men neida. Det var så klart søss. Ikke noe å si på det, jeg får klær til innkjøpspris, men jeg ønsker likevel at venninna mi fikk jobben.
Det hadde kanskje motbevist erfaringene jeg har vært utfor selv, samt det som kommer frem i artikkelen.
Brought To You By Sex Toys
| Alcohol: | 950 |
| Marijuana: | 600 |
| LSD: | 1275 |
| MDMA: | 950 |
| Mushrooms: | 725 |
| Salvia: | 625 |
| Heroin: | 300 |
| Cocaine: | 150 |
